Frei kirkested

I dette landskapet har det vært kirker og gravsteder helt siden middelalderen, og de historiske linjene går tilbake til vikingtiden med Egil Ullserk, Håkon den gode og slaget på Rastarkalv.

Her finner du informasjon om Frei kirkested som består av Freihaugen/Rastarkalv, Frei bedehus, middelaldergravstedet og Frei kirke.

Om Frei kirke image
Frei er et gammelt kirkested. Det er grunn til å tro at Frei kan ha hatt egen kirke siden 1200-tallet,  men det spekuleres også i om dette kan ha vært stedet for en av de tre kirkene kong Håkon den gode skal ha bygget i vårt område på 900-tallet.

Kirken på Frei er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1478, og da den brant ned i 1766 ble den omtalt som liten og skrøpelig. Man satte straks i gang med byggingen av ny kirke. Denne ble imidlertid revet i 1896 for å gi plass til nåværende kirke, som ble tatt i bruk og innvidd torsdag 16. september 1897 av daværende biskop Skaae i Nidaros bispedømme.

Kirken er en langkirke bygd i tre og er tegnet av arkitekt Kari Norum og bygd av byggmester Lars Mogstad. Altertavla er malt av overlærer K. Nicolaysen fra Bergen i 1897 og motivet er Jesu oppstandelse. Både prekestol og døpefont er fra 1897 og laget i tre. De to lysekronene (med stearinlys) som henger i langskipet var en gave fra enkefru Karoline Knudtzon. I kirka finner vi også noe av inventaret fra den gamle kirka, som for eksempel den gamle altertavlen laget av Ole Jonsen Kolset (f. 1722). I tillegg finnes den gamle prekestolen, døpefatet og det første orgelet, som var et trøorgel.

I 1845 ble kirkeklokken i gammelkirken tatt ned og sendt til Trondheim for omstøping. Denne er i dag den minste klokken i Frei kirke. I 1897 ble det anskaffet en ny klokke fra Laksevåg verk. Beslaget til å henge klokkene etter ble laget av Ingebrigt J. Flatsetø.

Utvikling
Kirken har gjennomgått en rekke forandringer og vedlikeholdsreparasjoner. Da den ble bygd i 1896, ble det innsatt et stort vindu i vestre tverrvegg i gangen ved galleriet. På grunn av de værmessige påkjenningene som vestveggen ble utsatt for og vansker med å holde det tett omkring dette vinduet, ble dette fjernet og kledd igjen allerede et par år etter. Høsten 1920 ble det oppsatt skorsteinspiper, og nye vedovner ble innsatt i kirken.
Herredsstyret vedtok 16. desember 1950 at man skulle forsøke å få tilkoblet linjer med tilknytning på Frei slik at en kunne få innlagt lys i kirken. Da de gamle lysekronene ikke var egnet for innmontering av lys, ble det vedtatt å kjøpe en ny lysekrone, sammen med endel lampetter. Varmeovnene ble installert noe senere etter at de nødvendige elektriske installasjoner var montert.

I 1955 ble Frei bedehus tatt i bruk som kirke under en omfattende restaurering og større oppussing av kirken innvendig. På et panelbord øverst i koret i kirka står følgende å lese: "Frei kirke blev restaurert vinteren og våren 1955. Veggenes panel var tidligere blanklakkert. Etter vel 50 år var lakken mørknet, og kirken blev derfor lutet. Listverk i tak og søyler blev malt stort sett i de opprinnelige farver."

På 1960-tallet ble det også montert varmeovner og lamper i kor og sakristi. De gamle vedovnene i kirken ble vedtatt fjernet i 1965. Murene ble tatt ned og erstattet av vanlig panel.
Menighetsrådet vedtok i 1958 å begynne arbeidet med planlegging og kostnadsberegning av sanitæranlegg i Frei kirke. Men saken trakk ut, og som en foreløpig ordning ble det i 1960 innkjøpt et tørrklosett i gangen ved prestesakristiet. I 1962 ble det gravd ut under prestesakristiet og dåpssakristiet for å gi plass til bårerom. I tillegg til bårerommet fikk en her også installert to toaletter.

Til å begynne med var kirken uten orgel. Det ble kun benyttet et lite husorgel, gitt i 1881 av N. H. Knudtzon (III) da han giftet seg her med Caroline Werring. I 1914 besluttet herredsstyret å anskaffe orgel. Orgelet som var laget av Brødr. Torkelsen fra Åsen i Trøndelag og ble innsatt i kirken og tatt i bruk i 1916. I 1970 fikk kirken nytt orgel laget ved Vestlandske Orgelverksted.

1. januar 1992 fikk Frei kirke smake naturens krefter. Den kraftige orkanen som feide over Nordvestlandet denne nyttårshelgen, ga kirken betydelige skader. Flere bærebjelker fikk store sprekker og galleriet ble forskjøvet. Hele kirken ble «vridd», men den ble stående. Skadene ble taksert til over 400.000 kr., og høsten 1994 stengtes kirkedøren for en omfattende reparasjon. I løpet av de neste tre månedene ble kirken malt innvendig, all gammel lakk på gulvet ble fjernet slik at kirken nå har et trehvitt gulv, galleriet ble understøttet med nye bjelker, flere bærebjelker ble boltet og limt og alle himlingsbordene ble spikret på nytt og deretter malt. Kirken fikk også ny ytterdør. Første søndag i advent kunne kirken igjen tas i bruk, nyoppusset og fin.

I løpet av de senere årene har det også foregått kontinuerlig utvikling og forbedring. Dette er i form av for eksempel utstyr for lyd og lys i forbindelse med konserter, nytt flygel av høy kvalitet, teleslynge og forbedret høyttaleranlegg i kirka, mobil storskjerm og ikke minst et helt nytt innbrudds- og brannvarslingsanlegg som siste tilskudd.

Frei bibliotek
Som en kuriositet kan det navnes at det fra omkring 1840-årene og helt opp til 1960 var lokaler for Frei bibliotek i kirken. Utlånet skjedde fra et kammers i våpenhuset i gamle Frei kirke, og det var åpent på prekensøndagene. I den nåværende kirken ble det innredet et spesielt rom til formålet, det såkalte «bruderommet» til høyre ved hovedinngangen (dagens HC-toalett). Rommet var ca. 3 kvadratmeter stort, og bøkene var plassert i et skap med glassdører. Statens bibliotektilsyn ble imidlertid stadig mindre fornøyd med forholdene, og bibliotekstyret gjorde flere framstøt overfor kommunestyret med ønske om bedre lokaler. I 1960 ble det innredet et rom i «Avholdsheimen» på Freistranda, og biblioteket ble flyttet dit.

Gravsted
Den eldste gravplassen ved kirken er fra middelalderen (mellom kirka og Frei bedehus). Dette ble brukt fram til 1838. Da kirken ble bygd på nordsiden av veien i 1767, omfattet den kun kirketomta. Fra 1838 er tomta (gravstedet) stadig utvidet og det neste som står for døren nå er en såkalt navnet minnelund, slik det allerede finnes ved gravstedene på Kirkelandet og Nordlandet.

Verneverdig
Riksantikvaren har i samarbeid med Den norske kirke fått i oppdrag å starte et forarbeid til en nasjonal plan for bevaring av kulturhistorisk verdifulle kirkebygg. Det betyr alle fredete og listeførte kirker i landet. Av de om lag 1620 kirkene som tilhører Den norske kirke, er cirka 220 fredet og 750 er vurdert som verneverdige kirker av nasjonal verdi – såkalte listeførte kirker.

I Kristiansund er alle de fire kirkene våre fredet eller listeførte: Grip kirke (1400-tallet, fredet sammen med de 27 andre stavkirkene i Norge) Frei kirke (1897), Nordlandet kirke (1914) og Kirkelandet kirke (1964).

Du kan du lese flere detaljer om kirkas historie her i jubileumsheftet fra 100-års jubileet
Per Kvalvik har laget denne flotte filmen til Frei kirkes 125-års jubileum! 
De gamle kirkene imageDe gamle kirkene image
Kirken på Frei er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1478, og da den brant ned i 1766 ble den omtalt som liten og skrøpelig. Man satte straks i gang med byggingen av ny kirke, en korskirke på en ny plassering nord for bygdeveien. Denne kirken ble imidlertid revet i 1896 for å gi plass til dagens kirke, som ble tatt i bruk og innvidd torsdag 16. september 1897.

For å belyse mer av den eldre historien til Frei kirkested gjengir vi utdrag fra en artikkel av Siv Helen Myrvoll Grønland, publisert på Stiftelsen Nordmøre Museums nettsider:

De første beretningene om kirker på Nordmøre finnes i Håkon den godes saga i verket Heimskringla, skrevet av Snorre Sturlasson på 1200-tallet. Frei kan være et av stedene hvor en av kirkene ble bygget på slutten av 900-tallet, og området for begynnelsen av kristningsarbeidet. I forbindelse med kristningen ble det sendt en biskop og prester fra England til å formidle kristen tro og skikk. Håkon ble fostret opp hos den engelske kong Adelstein fra år 926 til år 933, og fikk opplæring i den kristne tro. Han kom til Norge i år 935 for å regjere og kristne landet. Han skal ha startet sitt kristningsarbeid på Møre, sagaen forteller dette:

"Da kong Håkon trodde han hadde fått støtte nok av noen stormenn til å få fram kristendommen, sendte han bud til England etter biskop og noen andre prester[..]. Håkon gjorde det klart at han ville tilby kristen­dommen til hele landet. Kong Håkon lot nå vie noen kirker og satte prester til dem. […]. [Åtte trøndere] ble enige om at de fire uttrønderne skulle ødelegge kristendommen, og de fire inntrønderne skulle tvinge kongen til å blote. Uttrønderne seilte med fire skip sør til Møre, og der drepte de tre prester og brente tre kirker, og så seilte de hjem." (Utdrag fra Snorre Sturlasons kongesagaer.)

Sagaens beretning om kirkene på Møre, er de tidligste kirkene man hører om i dette området. Som utdraget viser, skal det ha vært tre kirker, og Frei kan ha vært et av kirkestedene som ble brent. Ved lesning av sagaen, melder det seg noen nye spørsmål. Tre prester ble drept, men hva skjedde med biskopen og de andre prestene? Flyktet de? Har de etterlatt seg vitnesbyrd om det som hendte? Spørsmålene vil ikke bli besvart her, men kan brukes videre i undersøkelser av Frei som kirkested.

I senere tid er det muntlige beretninger om en kirke på Frei, som baserer seg på historier om kirkens tilstand før den ble revet. Fortellingene indikerer at dette var en gammel kirke ut fra tømmerets tilstand, og den hadde sin plass på den gamle kirkegården med steingjerdet. Det er antatt at den var bygd på 1200-1300-tallet, og var visst en langkirke bygd i stavverk, og som hadde våpen­hus og sakristi. Det finnes ingen konkrete fakta om kirken, og kirken som er brukt i analysen er den tidligste kirken det finnes nedtegnelser om.

Den eldste omtalen av kirka finnes i Aslak Bolts jordebok og er nedskrevet i 1432 som Kirkiu Freidhe. En kvittering til biskop Gaute nevner også kirken og viser til at det har stått en kirke på Frei, på 1400-tallet. Denne kirken kan ha vært den gamle stavkirken som skal ha stått på kirkegården på 12-1300-tallet som det berettes muntlig om.

Middelalderkirken markerer en annen bruk av landskapet, og er et annet fokuspunkt enn gravrøysene langs Freistranda og Freineset. Den symboliserer et epokeskifte, hvor fokuset går fra å være en hedensk religion med tilbedelse av mange guder, til en kristen religion med en gud. De døde gravlegges i viet jord på kirkens gravsted istedenfor i gravrøyser og hauger. Landskapets hellige sted blir dermed sentrert til et avgrenset område. Den visuelle ­landskapsanalysen brukes for å vurdere middelalderkirkens plassering i forhold til andre kulturminner i landskapet, og beliggenhetens funksjon med hensyn til skipsleia.

Kirkens synlighet

Kirken lå på nordsiden av Freihaugen og sør for bygdeveien, der hvor det gamle gravstedet ligger i dag. Gårdsgrensen mellom gårdene Øvre og Nedre Frei ligger midt på gravstedet.

Hovedfunnene i analysen viser at middelalderkirken lå godt skjult for det meste av fjorden og skipsleia. Det lille innsynet man kunne få til kirken, var fra Flatsetsundet, og der hvor man runder bukta mellom Otterneset og Freineset. På grunn av plasseringen så nær Freihaugen, kan det se ut som at kirken ble forsøkt skjult for innsyn fra fjorden og seilingsleden. Det sparsomme innsynet til og utsynet fra kirken, gjorde at den hadde en privat beliggenhet sett fra sjøen. Den private plasseringen gjør at det er begrenset med muligheter for å se kirken fra andre steder i landskapet, og utsikten over fjorden er veldig begrenset, sett fra kirken.

Sett fra veikrysset og jordet nord for kirken, hadde den en offentlig plassering. Det betyr at kirken hadde en rik oversikt og utsyn innover i landskapet, og var lett å få øye på fra nordvest til nordøst i landskapet. Kirken hadde derfor sin henvendelsesretning mot jordene nordvest – nord–nordøst. Med det menes, hvor i terrenget kulturminnet "ser" utover i landskapet, altså hvilke ytre ­grenser man kan se fra kulturminnet.

Byggingen av kirken endret fokuset fra gravminnenes synlighet og kontroll over fjorden til et fokus innover på landområdene. Synligheten innad i Flatset­sundet kan ha vært ment som et visuelt budskap til menneskene som steg i land til gudstjeneste, og for dem som kom landeveien på øya.

Kirkens synlighet for dem som ferdes på land og for dem som ankom Freiøya med båt, vitner om en intensjonell plassering. Det har hovedsakelig vært viktigst at kirken var synlig for dem som ferdes til lands, og for dem som ankom Freiøya med båt i forbindelse med kirkebesøk. Den bortgjemte plasseringen i forhold til fjorden, gir inntrykk av at byggherren ønsket å gjøre kirken minst mulig synlig for dem som ferdes langs leia. Kanskje et forsøk på å skjule at de var kristne?

Kirkens visuelle virkning

Kirkens plassering ved Freihaugen kan ha hatt en monumental virkning på dem som ankom stedet. Om kirken var liten av størrelse, kan plasseringen ha gitt en monumental virkning sett på land. Forklaringen på dette er at når en liten kirke blir plassert i skråningen til en haug eller lignende, får det kirken til å virke større og mer dominerende enn den ville gjort på flat mark. Det har trolig vært en del av hensikten med beliggenheten å få kirken til å fremstå i større prakt.

Plassering i forhold til bygdeveien

Den gamle bygdeveien og gårdsgrensene har vært sentrale i årsakene til valg av kirkens plassering, fordi menneskene måtte passere kirken for å komme til og fra gårdene som ligger øst på øya. Som kartet i figur 2 viser, gikk den gamle bygdeveien gjennom gården Øvre Frei og fortsatte forbi kirken, videre østover langs Freiøya. Gjerland og Kellers analyser viser at middelalderkirken på Frei er en fase 1 kirke. Den oppfyller de tre kravene til plassering: 1) beliggenheten er privat, 2) er plassert like ved veien og 3) ved gårdsområdet. Med andre ord, bygde storbonden på gården Frei, kirke til seg selv og familien. Fase 1 kirkene var dermed gårdskirker som tilhørte bonden.

Gårdsgrenser og kirken

Mye tyder på at middelalderkirken var en privat kirke for gårdene Øvre og Nedre Frei. Kirkestedets anleggelse innenfor gårdsgrensene kan forklares med at bonden på gården Øvre og Nedre Frei har betalt for bygging av kirken. "Dersom kirken ble etablert like ved eller som en del av gårdstunet, ville det forsterke forbindelsen mellom stormann og kirke." Hans ønske om å vise sin sosiale status, gjorde dermed at han valgte da å plassere den ved veien, for at alle som passerte kirka ble minnet på at han var en stormann.

En annen viktig faktor som avgjør hvor en kirke blir plassert, er alderen på de ulike gårdsbosetningene. Kirker ble gjerne bygd på de eldste og største gårdene, så beliggenheten til Frei kirke kan være valgt av den grunn. Gårdsnavnet Frei blir regnet for å være ett av de eldste navnene på Nordmøre. Gården er beskrevet i Aslak Bolts jordebok og har med sikkerhet eksistert siden 1400-tallet. Skriftlige norrøne kilder til selve navnet Frei, tyder på at det har eksistert siden 1100-tallet, men navnet og gården kan være enda eldre enn dette. Gravminnet fra eldre jernalder indikerer at gården, også har eksistert siden den tid. Om gården har hatt navnet Frei på den tiden, lar seg ikke finne ut.

Natursteinen ved kirken

Ved kirken ligger det en stor naturstein som kan ha fungert som landemerke eller minnesmerke. Steinen er fremtredende og godt synlig i landskapet. Den utgjør et av flere sentrale orienteringspunkter i landskapet, og kan ha ­fungert som en markering av stedet. Natursteinen står ved kanten av skråningen mot Freistranda og er fra gammelt av kalt Bekkjasteinen. Navnet kommer av ­bekken som rant under steinen eller kom opp ved den. Navnsettingen av ­steinen indikerer viktigheten av denne eller området rundt steinen. Det var vanlig å navnsette naturelementer for å gjøre landskapet gjenkjennbart og hjemlige.

Det var en brønn i tilknytning til steinen og den gamle bygdeveien gikk forbi dette punktet senest på 1950-tallet. Bekken under steinen har vært en ­viktig ­kilde til livsgrunnlaget for gårdsfolket, og var derfor avgjørende for valg av ­gårdens plassering. Vannkilder og stormannsgårder ble i den førkristne ­kulturen brukt som kultsted og det kan være at intensjonen med kirkens plassering var nærhet til steinen. Odd W. Williamsen skriver i sin artikkel i Årboka 2011 litt om rituelle veier, og at denne steinen sammen med kavlebroen, kan utgjøre en del av en "paradegate". Han ser for seg at Frei har vært et sentrum for et hellig sted. Steiner, som denne ved kirken, kan ha fungert som et minnesmerke i naturen og dermed vært tilskrevet en mening eller betydning, som f.eks. et hellig sted. Har kirken fått sin plassering på grunn av steinen, kan det være en kultstedskontinuitet, et sentrum for offentlig kultus. I en slik sammenheng er det viktig å tolke konteksten som steinen befinner seg i. Den må vurderes som en del av en helthetlig kontekst med funn av gjenstander, avfall, og kultur­minner, både dem som eksisterer i dag og dem som er borte fra landskapet. Analyse av dens beliggenhet i landskapet i forhold til landskapsformer og kulturminner, har jeg allerede gjort i masteravhandlingen. Kult og kultstedskontinuitet er et stort fagområde med mange innfallsvinkler. Temaet blir så vidt berørt i avhandlingen, og hensikten var å åpne opp for et nytt fokus for videre undersøkelser.

Veien videre – arkeologiske undersøkelser?

Middelalderkirkens plassering har blitt undersøkt i forhold til gravminner som eksiterer i landskapet i dag. Analysen viser at kirken ligger for langt unna gravrøysene til at den kan ha fått sin plassering på grunn av kultstedskontinuitet. Videre analyser kreves for å komme nærmere et svar på kirkens plassering og dens forhold til gravminnene som er borte fra landskapet.

Kirken som sto på Frei i 1430-årene kan være den omtalte stavkirken, men det kreves arkeologiske undersøkelser for å finne ut mer om kirkehistorien på Frei. Både gravstedet og antatt plassering for kirken kan undersøkes. Gravstedet kan gi en indikasjon på hvor lenge området har blitt brukt som kirkested.

For å vurdere om kirkens plassering har en sammenheng med natursteinen, som kultstedskontinuitet, krever det nye undersøkelser. Natursteinen og området rundt kan undersøkes for å finne ut om den har blitt brukt til rituell aktivitet før kristendommen kom til Norge. For å komme nærmere et svar eller en forklaring, kreves det arkeologiske undersøkelser med fokus på kult og kultstedskontinuitet. Det blir en annen innfallsvinkel til undersøkelse av kirkestedet, med en ny problemstilling og nytt fokus. Dette er ett av flere temaer og fokusområder som kan undersøkes videre.

Undersøkelsene som er nevnt over, er et forslag til videre arbeid, og vil være av betydning for å belyse årsaken til kirkens plassering nærmere.

Frei kirke ble vigslet torsdag 16. september i 1897 og fyller derfor 125 år i år. Vi markerer dette med flere flotte jubileumsarrangementer utover høsten. Her kan du lese med om selve kirka, historikk og tidligere kirker på Frei



Seminar: Pilegrimsspor i kunst og kultur.
Onsdag 21.09.22 kl. 1000-1530 på Knudtzonlunden.

I samarbeid med Møre bispedømme inviterer Festspillene til gratis seminar om pilegrimsspor i kunst og kultur på Knudtzonlunden 21.september.

Arrangør: Festspillene i Kristiansund (FiK)/Møre bispedømme. Gratis – men påmelding til Festspillene i Kristiansund.

Konsert med Tylden/Sandbukt/Ljones - Frei Kirke 125 år!
Fredag 23.09.22 kl. 1800 i Frei kirke.

I anledning 125-årsjubileet til Frei Kirke har Rune Tylden, Øystein Sandbukt og Andreas Ljones gått sammen for å lage en konsert jubilanten verdig. Kom og nyt den gode atmosfæren, kombinert med vakre omgivelser og spennende samspill.

Arrangør: Festspillene i Kristiansund. Billetter (250/200/175).

«Kinakveld»
Onsdag 28.09.22 kl. 1900 i Frei kirke

Hanne Line Mathisen er prosjektkoordinator i Areopagos. Hun er tilbake i Norge etter 11 år i Kina, der hun først reiste ut som frivillig for Areopagos. Hun vil orientere om organisasjonens arbeid i Kina: Hvorfor og hvordan vi arbeider i Kina i dag, innblikk i det kristne fellesskapet i Kina via to kinesiske kunstneres bilder.

Arrangør Frei menighet, fri entre.


Nils Fiske i samtale med Ole Kristian Gundersen om Frei kirke og kirkested
Tordag 29.09.22 kl. 1900 i Frei kirke

Møt Nils Fiske i en kulturhistorisk samtale om Frei kirke og kirkested med Ole Kristian Gundersen i Frei kirke. Musikkinnslag ved Margaret Rensvik.

Arrangør: Frei menighet. Fri entre.


Jubileumsgudstjeneste
Søndag 02.10.22 kl. 1100 i Frei kirke

Medvirkende: Sokneprest Lynn Brakstad, Prost Sindre Kulø, kantor Julija Bujanovaite-Sokol, Frei barnekor og Frei hornmusikk.

Påfølgende jubileumskirkekaffe i Frei bedehus!


Basar 
Lørdag 22.10 kl. 11-15 i Frei bedehus 


Vi slår til med en tradisjonell basar med flotte gevinster! 

Arrangør: Frei menighet

Kammerkonsert
Lørdag 22.10.22 kl. 1800 i Frei kirke 


Julija Bujanovaite-Sokol (piano, orgel), Sharleen Clapperton (fiolin), Anna Ostachowska (bratsj)

Musikk av E. Grieg, W. A. Mozart.

Arrangør: Frei menighet


Mer program kommer utover høsten - følg med! 


Forløperen til Langveien Ungdomsskole i Kristiansund var Kristiansunds offentlige høyere almenskole ("Latinskolen"). Her ble det som i dag er Frei bedehus opprinnelig oppført som gymnastikksal og vaktmesterbolig i 1870.

digitalt museum finner vi et bilde fra 1872 tatt av fotograf Ole Ranheimsæter. Huset ble solgt, revet og flyttet til Freidarberg ved Frei kirke i 1924 fordi Latinskolen skulle sette opp et nytt bygg med gymnastikksal, garderober og fysikkrom. Dette nybygget fra 1925 er det nåværende "Tårnhuset" i Skolegata, som inngår i det nye kulturhuset i Kristiansund. Slik sett er det faktisk en kobling mellom Frei bedehus og Normoria.

Bedehusets storsal er relativt lite forandret fra da den var gymnastikksal og framstår i god stand, med flott tidsriktig fargesetting. Huset er selvsagt oppgradert med kjøkken og toaletter etter mer moderne standard.

Frei bedehus ble innviet søndag 5. juli 1925. Bygget fylte dermed 150 år i 2020 og er 100 års-jubilant som bedhus på Frei i 2025.



Rastarkalv  imageRastarkalv  image
Etter initiativ av Ole Jullum fikk Egil Ullserk sin bauta allerede i 1878. I mange år sto den ytterst på Freineset, men i følge Snorre sto det opprinnelig tre bautasteiner på Egil Ullserks grav, og på begynnelsen av 1970-tallet ble det derfor gjort vedtak om å samle de tre bautasteinene. Nils Fiske var en viktig pådriver i dette arbeidet.

I 1975 var dette arbeidet ferdig og minneparken på Freihaugen (Freidarberget) hadde endelig fått den form den var tiltenkt. I midten står den opprinnelige bautasteinen fra Freineset. De to andre er hentet fra Bolga og Endreset. Rundt bautasteinene er det laget en forhøyning med rullestein hentet fra en av kongsgårdene på Bjerkestrand. Som en kuriositet bør det nevnes at halvparten av en av de opprinnelige bautasteinene i dag utgjør det nederste trinnet opp til den gamle kirkegården.

En storslått og høytidelig markering og avduking av minnesmerket fant sted en junidag i 1977.

De tre bautasteinene er, som nevnt, reist til minne om bonden og krigeren Egil Ullserk. Egil Ullserk var mannen Håkon den Gode Adelsteinfostre rådførte seg med da han oppholdt seg på Frei når han fikk høre at Eirikssønnene var på vei med en stor hær. Overmakten virket stor, men da Håkon den Gode vurderte å dra til Trønedelag for å samle en større hær, sa Erik Ullserk: "Eg var med i nokre slag med kong Harald, far Dykkar. Han slost stundom med meir folk og stndom med mindre; han hadde jamnan siger. Aldri høyrde eg han spurde venene sine om slik råd, konge, av di vi tykkjer vi har ein djerv hovding, og De skal få fylgje av oss."

Og slik ble det. Slaget sto på Rastarkalv i år 955, og Håkon den Gode seiret etter at Egil Ullserk hadde narret Eirikssønnene med en krigslist. Eirikssønnene rømte, men Egil Ullserk falt og mange med han.

Rastarkalvspelet er satt opp som historisk spel med bautasteinene på Rastarkalv som kulisse og første gang spelet ble satt opp der var i 1996 og settes opp fortsatt annet hvert år, senest nå i 2022.

Les også denne artikkelen om Rastarkalv hos Stiftelsen Nordmøre Museum! 
Dette nettstedet er startet på initiativ fra Frei menighetsråd, med langsiktig håp og ambisjoner om å få med andre frivillige til å stifte en venneforening for Frei kirkested som er et av våre viktigste kulturmiljøer.

Nøl ikke med å ta kontakt hvis du har lyst til å være med på dette! 
Frivillig? image
  • Egil Ullserks vei 2, Frei, Norge